Motorsykkeltur på Sri Lanka

Jeg lå i den enkle strandhytta og hørte regnet tromme mot taket. Jeg smilte, og var godt fornøyd med dagen. Denne søndagsmorgenen startet jeg fra Hikkaduwa på en Royal Enfield 350, og la ut på min første motorsykkeltur i utenlandet. Jeg var spent når jeg satte avgårde østover langs kysten på egen hånd, med en uke uten faste planer foran meg.

Strandhytta på et øde strandsted utenfor Tangalle var første stopp på turen.

Som fersk motorsyklist var jeg litt skeptisk til å legge ut på tur her på motorsykkeltur alene. Når jeg reiste avgårde til Sri Lanka var jeg likevel sikker nok til å pakke med meg både kjøreklær og ta med min egen hjelm.

Nederst i artikkelen kan du se video fra første dag på motorsykkel i Sri Lanka. 

Første møte med Sri Lanka

Når jeg kom til Sri Lanka hadde jeg en ti-dagers rundtur sammen med tre venner i samarbeid med Norlanka Travels. Da fikk jeg en fin introduksjon til trafikkbildet som passasjer – og ikke minst en smak av de svingete veiene og den vakre naturen i høylandet. 

 svingete veier i sri lanka

Dit ville jeg tilbake på motorsykkel! Så jeg leide en indisk Royal Enfield 350 fra Soul Riders i Galle. Praktisk informasjon finner du lenger ned i artikkelen. 

Etter en prøveturer på stille “jungelveier” i Hikkaduwa med Elisabeth fra GlobetrotterElisa som passasjer, var jeg klar for å legge ut på eventyr på egen hånd. Jeg pakket sideveskene og satte avgårde østover langs kysten, og så videre oppover mot fjellene og de herlig svingete veiene.

På motorsykkeltur med Elisabeth.

Reiseruten

Jeg kjørte én dag langs kysten før jeg dro oppover til høylandet. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ville tilbake til Ella, der jeg hadde vært innom én dag. Utenom det, hadde jeg ingen faste planer. Turen ble til fra dag til dag. Jeg satset på rundt tolv til femten mil om dagen – for jeg ville også ha tid til å stoppe så ofte jeg ville og ha litt tid på stedene jeg overnattet.

Strekningen fra Hikkaduwa til Tangalle er ikke en spennende vei å kjøre. Der er imidlertid flere fine strandsteder man kan stoppe ved, og noen herlige steder å ta en pause der veien går helt nede langs sjøen.

Da jeg nærmet meg første mål på turen ble veiene smalere og smalere etter jeg kjørte av hovedveien. Plutselig var veien sperret av gravemaskiner og arbeidere. Ut til siden gikk en grussti, og da jeg spurte etter Mangrove Beach Cabanas pekte de på stien. Litt lenger fremme hoiet og vinket en mann, og jeg ble vinket ombord på en enkel treflåte for å komme over elven.

Det viste seg at broforbindelsen hadde blitt ødelagt i et heftig uvær i vår, og det var ikke gjort i en håndvending å bygge ny bro. De regnet med at de ville få vei igjen til våren en gang.

Flåte over elven

Øde strand og palmer

Mangrove Beach Cabanas var like herlig som det så ut på bildene. Enkle hytter, masse palmer, hengekøyer, rolig paradisstrand men heftige bølger. Så heftige at man anbefales å ikke bade der. Men bare fem minutters gåtur langs stranden er inngangen til en lagune – og der kan man trygt bade.

Dette var et herlig sted altså! Her kunne jeg gjerne nytt late dager for å finne inspirasjon til å skrive eller bare for å lese bøker og slappe av. Jeg sov så utrolig godt med lydene fra palmeskogen og bruset av bølgene, og den beroligende trommingen av regn på taket. Neste morgen våknet jeg med utsikt mot palmene og strålende sol. Da satt jeg i en time på verandaen og lot tankene fly før jeg spiste frokost. Så kjørte jeg videre mot høylandet.

Oppover mot høylandet

Jeg valgte de litt mindre B-veiene store deler av turen. Fra Tangalle fulgte jeg veien nordover til Weeraketiya, og tok av videre mot Middenya, der jeg tok av og kjørte mot nordøst mot Thanamalwila. Så kjørte jeg videre på hovedveien mot Ella.

Jeg hadde ikke mange stopp på veien, men hadde lunsjpause med fersk frukt og kokosnøtt i skyggen ved en bod langs veien. Jeg var heldig med været helt til jeg bare hadde et par mil igjen. Da åpnet himmelen seg, og det var bare å stoppe og søke ly under nærmeste tak.

Folk i Sri Lanka er utrolig hyggelige og gjestfrie, og man blir ønsket velkommen med et smil. Motorsykkelen gjorde jo også at folk ble nysgjerrige, og når det i tillegg var en kvinne alene på motorsykkel – da ble de ihvertfall nysgjerrige. På første regnstopp søkte jeg ly i en liten butikk, og jeg og den blide jenta i butikken satt side om side og så på regnet som øste ned i over 20 minutt. Når jeg dro, fikk jeg med en solmoden papaya som gave.

Ella

Fremme i Ella bodde jeg to netter på et veldig grønt rom på White Elephant. Det er et enkelt homestay med bare to rom, som ligger kun fem-seks minutter å gå fra sentrum. Planen i Ella var å henge rundt, lese bok, ta et par skikkelig gode drinker på Chill, spise byens beste rice and curry på Matey Hut, stikke innom den fargerike Art Café som jeg hadde sett sist jeg var her – og gå en tur gjennom skogen og se på toget kjøre over steinbroen The Nine Arch Bridge.

 Nine arch bridge i Ella

Om man vil bo mer komfortabelt, så er det flere steder å velge mellom i Ella. Jeg bodde på 98 Acres når jeg var her noen uker tidligere, og det kan virkelig anbefales!

Smale fjellveier gjennom telandskapet

Fra Ella kjørte jeg til Haputale, og oppover fjellveien mot Lipton´s Seat og Dambethenna tefabrikk. Dette er et utkikkspunkt der man har utsikt til hele fem provinser i Sri Lanka – når det er klarvær, vel og merke. Allerede på vei opp mot tefabrikken kom tåka sigende, og skapte en herlig mystisk stemning i telandskapet. Det ble ikke noen tur til utkikkspunktet på meg, men det vakre landskapet opp til tefabrikken var vel verdt turen.

På vei ned igjen kom regnet, og jeg hadde en regntung dag foran meg viste værmeldingen – som sjeldent var helt til å stole på. Men denne gangen stemte det. Jeg hadde egentlig tenkt meg til byen Ratnapura eller nasjonalparken Sinharaja denne dagen. Men det ble mange stopp når det regnet som mest, og det ble bare verre og verre jo lenger vest jeg kjørte fra Haputale. Så når jeg kom til Balangoda svingte jeg sørover i stedet, og etterhvert lettet regnet og jeg endte i Udawalawe.

Elfanter og Nature House

Her hadde jeg allerede vært på rundturen jeg tok i bil, men kun en kort stopp for å se på elefantene i nasjonalparken. Jeg satte meg på en kafé for å finne et fint sted å bo online, og endte på Nature House, rett ved “sentrum” i landsbyen. Det var jammen et godt valg – både å svinge sørover og bo på Nature House! Når jeg dukket opp der uten booking men med kul motorsykkel, fikk jeg et herlig rom med stor veranda og utsikt til skogen for en fin pris.

Udawalawe er en nasjonalpark som er kjent for den store elefantbestanden. Da jeg var på safari her hadde vi bare kjørt et par minutter før vi så den første elefanten, og i løpet av timene i parken så vi utallige elefanter. En safaritur her anbefales altså hvis du er glad i natur og å se dyr i sitt rette element.

Dagen etter hadde jeg egentlig tenkt å kjøre tilbake til Unawatuna ved kysten, men der var det meldt storm og skikkelig regnvær. Siden jeg også likte meg så godt på Nature House, tok jeg en natt til her. Dagen brukte jeg på en tur i nærområdet langs Udawalawe Lake, en gåtur til landsbyen og besøk til det lokale tempelet der jeg fikk omvisning av en gjeng med smilende gutter.

Så var det klart for siste etappe på turen. Jeg satte avgårde tilbake til Galle for å levere sykkelen, og videre til Hikkaduwa for å nyte et par siste dager på stranden før hjemreise til vinternorge.

Trafikken på Sri Lanka

Jeg startet turen en søndag og det var lite trafikk sammenlignet med andre dager. Det var likevel rimelig tett og kaotisk trafikk langs kysten, spesielt gjennom tettstedene og byene. Sri Lanka har venstrekjøring, og mange av hovedveiene er smalere enn vi er vant til i Norge. Tilsynelatende kjører man forbi akkurat som man føler for uansett om man har møtende trafikk eller ikke – og sikkerhetsmarginene man opererer med her er langt mindre her enn i trafikken i Norge. I tillegg er det mye folk langs veiene, hunder vimser rundt i gatene og ligger gjerne og sover ute i veien. Men på forunderlig vis flyter alt i en slags harmoni der alle tar hensyn til alle. Utenom tettsteder og hovedveier er det langt roligere veier, og på noen strekker møtte jeg nesten ikke andre kjøretøy i det hele tatt. Jeg fant meg overraskende raskt til rette med å kjøre i Sri Lanka. Med masse tuting, med motorsykler og tuk-tuker på alle kanter, med bussene som raste forbi og med hunder og kuer i veien – elefantene møtte jeg kun i nasjonalparken!

Praktisk informasjon

  • De fleste motorsykler i Sri Lanka er under 350cc. Det har tidligere vært forbud mot motorsykler større enn 350cc, og de fleste sier at dette fortsatt gjelder. Andre sier imidlertid at man lovlig kan importere opp til 1000cc, men da med en høyere importavgift. Jeg har ikke sjekket opp dette videre hos sikre kilder. 
  • Førerkort: du må ha internasjonalt førerkort tilsvarende motorsykkelen du skal kjøre. I tillegg på det internasjonale førerkortet ditt verifiseres av myndighetene i Sri Lanka. Firma som leier ut motorsykler vil ofte tilby å ordne dette for deg. Jeg betalte 3500 LKR (i underkant av 200 kroner) for å få det ordnet.
  • Kjøreutstyr: det er påbudt å bruke hjelm. Det er mulig man kan få tak i kvalitetshjelmer i større byer, men halvhjelmene de fleste bruker er ikke av god kvalitet. Jeg var glad jeg hadde med min egen.
  • Pakk vanntett! Det er heftige regnbyger i Sri Lanka, og sideveskene du får tak i her er ikke vanntette. Jeg pakket alt jeg hadde med i plastposer, og unngikk våt bagasje selv om jeg kjørte gjennom en del regn.
  • Planlegging: utenfor høysesong er det enkelt å ta overnatting på sparket. Jeg brukte booking.com på denne turen, da jeg ofte booket samme dag. Om jeg planlegger mer, foretrekker jeg å bruke Airbnb (les min guide til Airbnb her).
  • Veier: jeg opplevde veistandarden i Sri Lanka som generelt god. Flere av hovedveiene er smale, og noen av de mindre B-veiene er humpete.
  • Skilting: de store veikryssene var godt merket med navn på byer og veinummer.
  • Kart: Google maps fungerte utmerket hele ruten jeg kjørte.

Leie av motorsykkel på Sri Lanka

Jeg sjekket ut to selskaper som leier ut motorsykler.

  • Soul Riders i Galle (har kun Royal Enfield 350)
  • ShaLanka i Negomob rett utenfor Colombo (har et utvalg av ulike sykler)

Jeg valgte Sould Riders fordi jeg allerede var i den sørlige delen av landet. 

Jeg betalte 225 dollar for én uke. Jeg betalte 25 000 LKR (163 dollar) i depositum, samt 1400 LKR (9 dollar) for sideveske per uke. De hadde ingen ordentlig kontrakt, men fikk skriftlig avtale på betalt depositum samt registrering og forsikringsbevis på motorsykkelen.

Jeg hadde ingen problemer med sykkelen underveis, og levering og betaling gikk knirkefritt når jeg leverte tilbake sykkelen. Både daglig leder og eier er hyggelige og gir gode råd på veien, samt er tilgjengelig om man trenger assistanse underveis.

ShaLanka har jeg ingen personlig erfaring med. De har flere gode referanser, og jeg hadde en hyggelig prat med han som driver det når jeg var innom og tittet på syklene den første dagen min i Sri Lanka.

 Fjellveier i sri lanka

 

Anbefaler jeg Sri Lanka på motorsykkel?

Til tross for mange advarsler mot å kjøre i Sri Lanka på grunn av trafikken, så hadde jeg en knallfin tur. De mest trafikkerte veiene kan være utfordrende, men de mindre veiene – spesielt de herlige svingete i høylandet – er flotte å kjøre. Det er relativt enkelt å finne frem om man bruker online kart i tillegg til skilt, og veiene er godt merket med nummer. Folkene er herlige og kontaktsøkende, naturen er variert, det er masse opplevelser og aktiviteter i Sri Lanka, maten er fantastisk – og jeg skal garantert tilbake til Sri Lanka! Anbefaler jeg motorsykkeltur her? Helt klart ja!

Her kan du se en kort video fra første dagen på motorsykkel i Sri Lanka:

Flere artikler om motorsykkelreiser

Flere artikler fra Sri Lanka

Kunne du tenkte deg en motorsykkeltur på Sri Lanka?

3 Comments

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Kanskje du også har lyst å lese:
Hvor drømmer du om å reise?
Reisemål Placeholder
Reisemål

 

Mine reiseplaner –  Amsterdam i november | Tromsø i desember | Bali i februar
Drømmereiser akkurat nå –  Afrika på langs | Transsibirske jernbane

 

Følg på Instagram