Roadtrip fra Norge til Mongolia. Del tre – Kroatia og Bosnia-Hercegovina

Etter late dager på Brac i Kroatia ble idyllen erstattet av turens første tur på verksted, rett etter vi passerte grensen til Bosnia-Hercegovina. Vi kom oss heldigvis raskt videre, og fikk som planlagt besøkt både Mostar og Sarajevo.

I Kroatia passerte vi partysvensker på kysten av Split og dro til ferieøya Brac og så solnedgangen mens vi plasket rundt i vannet.  «Ferie? I en ambulanse? Fantastisk!» Fergekonduktøren var klart misunnelig.

Vi hadde deilige, late dager på Brac. Lange frokoster etterfulgt av en tur på stranda, flotte solnedganger og middag med vin. Til tross for at gatene langs stranda minnet mer om et tivoli og var fullt av solglade turister, så trivdes jeg godt på den lille perlen av et hotell som Branka og familien hennes driver – litt utenfor den største turiststrømmen.

Etter solfylte dager og pause fra kjøring gikk turen videre til Bosnia-Hercegovina. Vi hadde akkurat passert grensen, og såvidt fått fart på bilen etter en passkontrollen. Plutselig ble hele bilen fylt av en røykaktig gass. Vi kastet bilen inn til siden og kom oss ut – og skjønte etter hvert at det var air-condition som var problemet. Vi var så heldig at det var et verksted rett borti gata, og etter mye om og men måtte de koble ut hele systemet og tømme gassbeholderen så vi kunne kjøre videre.

Uten kjøling i bilen og med 40 grader ute, ble det noen varme dager i bilen, og med bare to seter foran måtte en alltid sitte bak – uten vinduer…

Varm bil innbød imidlertid til mange pauser med nedkjøling så snart vi så vann, og vi hadde noen fine stopp med lange svømmeturer. Deretter bar det inn i den varme bilen igjen, med hver sin gang å sitte bak uten vindu.

Vi stoppet i byen Mostar, som er den kulturelle hovedstaden for Herzegovina-provinsen. Byen har fått navn etter brovokterne (mostari) som voktet den broen Stari Mosti. Broen ble bygget i 1566, men ble ødelagt av kroatiske styrker i 1993 – og deretter gjenoppbygget av de gamle steinene.. Mostar ble tatt opp på UNESCOs verdensarvliste i 2005.

Mostar 

Gatene i Mostar var fulle av turister, og etter en kort gåtur fant vi oss en stille restaurant i en bakgate som serverte ypperlig mat. Noen ganger er det slett ikke så dumt å følge rådene fra «innkasterne» på gata!

Så fortsatte vi videre til Sarajevo, for et kort glimt. Her fikk vi frysninger på ryggen av krigshistorien fortalt av en ung jente som selv måtte flykte gjennom den 800 lange tunnelen som var eneste vei inn og ut av byen under krigen, da Sarajevo var totalt omringet av fiendtlige styrker. Ni år gammel var hun, da hun måtte flykte fra landet sitt sammen med foreldrene.

Idag ligger et museum i huset der tunnelen startet inne i byen. The Tunnel of Hope ble konstruert av den bosniske hæren mellom mars og juni 1993. Det er anslått at det ble gjort mer én million turer gjennom den 800 meter lange tunnelen i løpet av krigen.

Tilbake i bysentrum, tygde vi tankefulle i oss fersk børek på gata med utsikt mot hus som fremdeles er fulle av arr fra kulehull. Vi var alle enig om at vi gjerne skulle sett mer av Sarajevo, men vi satte oss i bilen og fortsatte som planlagt.

Dubrovnik 

Tilbake i Kroatia, etter varme timer i bilen, stoppet vi i Dubrovnik for å fikse kjøling i bilen. Vi fant en ekspert på kjøleanlegg, og når han ikke fant delen vi trengte på delelageret, så lagde han like godt hele delen. Vi var noe skeptiske, men etter timesvis på trappa og et par justeringer på delen, var endelig kjølesystemet på plass igjen. Underveis ble vi underholdt av flere lokale damer som var innom for å reparere noe på bilen. De hang gjerne rundt og ventet mens bilen ble fikset – vi fikk knisende innrømmelser fra flere av dem at alle damene fikset bilen sin her, for dette var jo den kjekkeste mekanikeren i byen!

Så var vi endelig klare for lange og friske dager på veien igjen. Turen gikk videre til vakre fjellandskap i Montenegro, en båttur på Lake Skadar, innom byen med de tusen vindu i Albania og videre over til Makedonia.

Her er en smakebit av første møte med Montenegro – en vakker solnedgang.

Lurer du på hvordan det gikk videre? Følg med hele veien til Mongolia!
Road trip – Norge til Mongolia del fire (Montenegro – Albania – Makedonia)
Road trip – Norge til Mongolia del fem (Hellas og Tyrkia) Kommer snart!
Road trip – Norge til Mongolia del seks (Iran) Kommer snart!
Road trip – Norge til Mongolia del sju (Turkmenistan og Usbekistan) Kommer snart!
Road trip – Norge til Mongolia del åtte (Kirgisistan, Kasakhstan og Russland Kommer snart!
Road trip – Norge til Mongolia del ni (Mongolia) Kommer snart!

Har du gått glipp av tidligere bloggposter?
Road trip – Norge til Mongolia del én (Historien bak)
Road trip – Norge til Mongolia del to (England, Frankrike, Italia og Slovenia)

 Hva gjør tre eventyrlystne kvinner som ønsket å utforske nye veier, bli kjent med nye kulturer og oppleve gjestfriheten når man reiser litt utenfor allfarvei? Jo, de tar på seg en skikkelig utfordring: å kjøre fra Norge til Mongolia i en lysende gul ambulanse! Vi var på veien i 11 uker, kjørte gjennom 18 land og la bak oss 18 200 kilometer. Her snakker vi roadtrip!

4 Comments

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Kanskje du også har lyst å lese: