Road trip fra Norge til Mongolia. Del IV – Montenegro, Albania og Makedonia

Bilen var fikset i Kroatia, og vi kunne fortsette turen. Vi kjørte over fjellene i Montenegro, og  tok en herlig båttur på Lake Skadar. I Albania fikk vi med oss både litt av livet i Tirana, og besøkte Berat – byen med de tusen vindu. Så passerte vi over til Makedonia, hvor vi hadde en et stopp i Struga, og tok en camping i byparken i Demir Kapija og en kveld med vinsmaking på den lokale vingården. 

Road trip Norge Mongolia del IV Placeholder
Road trip Norge Mongolia del IV

Montenegro var vindfullt og vakkert. Vi kjørte langs kysten til Budva, og fortsatte oppover fjellene til Lovcen nasjonalparken og Mont Lovac. Riksveiene over fjellene hadde akkurat plass til en ambulanse. Desto lenger øst vi kommer dess lenger tid bruker vi på veien. Under er bilde av en typisk riksvei i Montenegro; ting tar tid når man kjørert på veier så smale at det bare er plass til én bil – men opplevelsesrikt er det!

Vi kom oss vel frem til Lake Skadar og den lille byen Virpazar.

Båttur på Lake Skadar

En time etter ankomst hadde vi både fått oss lunsj og et rom å sove på for natten, så da dro på en hyggelig båttur med tre unge guider som jobbet i skoleferien og en humrende pappa som førte båten. Vi kjøpte lokal honning fra en prest som bodde på en av øyene vi var innom, og var innom flere av de små fiskeværene som lå rundt vannet.

På vei tilbake var det tid for bad. De trodde vi var gale som tok et bad midt utpå vannet etter solnedgang – var det ikke for kaldt for oss? Lite vet de om badetemperaturene her i Norge!

Kvelden ble som så mange andre avsluttet med en hyggelig camping-middag kokt på stormkjøkken.

Dagen etter la vi ut på smale og bratte fjellveier, der vi kjørte langs Lake Skadar og østover mot Albania. På turen var det flott natur, sjarmerende fjellandsbyer og fantastisk utsikt over innsjøen. Til tross for at jeg har høydeskrekk og holdt pusten noen av de bratteste partiene, så klarte jeg å nyte deler av turen!

 

I en av de små landsbyene møtte vi en kar som hadde flyttet fra den lille landsbyen for 25 år siden, for å søke lykken i New York. Han fortalte oss at han fortsatt reiste tilbake til landsbyen hvert eneste år for å besøke familie. I løpet av tiden han hadde bodd borte hadde de små samfunnene i fjellet endret seg drastisk. Mer enn 75% hadde flyttet ut, da det var vanskelig å finne jobber og ikke grunnlag for å drive egen bedrift heller. På sommeren var det imidlertid en fryd å komme tilbake, når mange var tilbake i husene sine på ferie. Broren hans var en av de få som fortsatt bodde fast her, han hadde klart seg som elektriker inntil han pensjonerte seg, og nå hadde han en bi-inntekt ved å selge honning til butikker i området og forbipasserende turister.

Tirana og videre til byen med de tusen vindu

Grensepasseringen over til Albania gikk raskt og problemfritt. Trafikken her er imidlertid et kapittel for seg – her kjører man og parkerer som man vil. Vil du lage tre eller fire felts vei der det egentlig er to felt – ja da gjør du det. Menneskene er hyggelige og hjelpsomme, og det er et trivelig og spennende land å reise i. Vi stortrivdes på Tirana Backpackers med andre reisende rundt oss, og brukte dagene til å utforske byen.

Vi vandret gatelangs i Tirana og fikk med oss klokketårnet og den gamle moskéen, en tur langs kanalen som renner gjennom byen, og videre til fruktmarkedet. Tirana er en moderne by, men da vi passerte fruktmarkedet og gikk oss litt bort i gatene bakenfor var det et mer slitt og røft Albania som møtte oss. Jeg syns dette var en langt mer interessant del, der vi fikk et glimt av hvordan folk lever og jobber. Ikke glem å se opp når du går gatelangs i denne delen av byen – de kaotiske elektrisitetsledningene var virkelig fascinerende!

På kvelden besøkte vi den sjarmerende restauranten Oda, som hadde to håndskrevne menyer, og serverte tradisjonsrik mat og vin. Jeg kunne velge fra et rikt utvalg av vegetariske retter, mens Gro og Nina var vågale og smakte på sauehodet. De spises ofte til frokost i Albania.

Fra Tirana tok vi et par timers omvei sørover i Albania for å få med oss Berat, byen med de tusen vindu. Berat betyr “den hvite byen”, og er kjent for å være et av høydepunktene når man besøker Albania. De hvite husene bygd i Ottoman-stil strekker seg fra veien og oppover den bratte skråningen mot borgen som ligger på toppen. Mangalem-nabolaget, som er den gamle delen av byen, har vært på UNESCOs verdensarvliste siden 2008.

 

Videre gikk turen til Makedonia. Landet er kjent for spektakulær natur med fjell, innsjøer og elver. Vi startet besøket i Struga, en liten by som ligger ved Lake Ohrid.

Vi kom frem sent på kvelden, og kjørte rundt for å prøve å finne et ledig hotell. Vi stoppet ved det første, og til tross for at det var fullt hadde vi flaks. En restaurantgjest som overhørte at hotellet var fullt forbarmet seg over oss, han hadde en venn som hadde et loftsrom han leide ut. Vennen med loftsrommet hadde også en bror som bodde i Norge, og syns det var stas å få besøk av tre nordmenn. Når vi kom frem ble vi hilst med “Hei, hvordan har du det”, og for fem dollar hver fikk vi et stort rom med eget bad og to balkonger.

Neste morgen fulgte vi rådet fra de lokale og besøkte det lokale markedet. Fra en søvnig og død by på kveldstid, hadde bybildet nå endret seg til livlig og hektisk. Vi fikk handlet litt til turen videre, men vi måtte la de fristende ostene være, og begrense annen shopping – det var ikke mye mat som holdt lenge i den glovarme bilen. Vi fikk imidlertid spist en god frokost med friske salater og egg på en lokal kafé – og så var vi klare for å kjøre videre.

Kjøreturen langs lake Ohrid var flott. Dette er en av Europas eldste og dypeste innsjøer, og innehar et unikt økosystem, den er viktig for bevaring av mer enn 200 arter som holder til her.

Landsbycamping og vinsmaking

Neste stopp i Makedonia var Demir Kapija, en liten landsby på veien mot Hellas. Vi var klare for litt vin, og vingården Popova Kula tilbydde både vinsmaking og middag. Gården ligger på toppen av en ås, med fantastisk utsikt over dalen og vinrankene. Vi bestemte oss for å ta en helaften her.

Den lille landsbyen var imidlertid for liten til å ha hotell, så vi slo oss ned i parken ved elven, før vi dro tilbake til vingården for å nyte kvelden.

Det var godt vi valgte helaften, vinsmaking viste seg nemlig å være vindrikking, med store glass av herlig lokal vin, servert sammen med lokale oster, bakte bønner og brød, etterfulgt av dessert.

Foto: Gro Helene Andersen

Vel tilbake i parken, fant vi oss til rette i hvert vårt telt. Neste morgen ble vi vekket av solen som varmet opp teltet, og knirkende kjerrer som passerte rett ved oss på vei til markedet. De lurte nok fælt på hva tre grønne telt og en stor, gul ambulanse gjorde i den offentlige parken.

Følg oss videre fra Norge til Mongolia
Road trip – Norge til Mongolia del V (Hellas og Tyrkia)
Road trip – Norge til Mongolia del VI (Iran)
Road trip – Norge til Mongolia del VII (Turkmenistan og Usbekistan)
Road trip – Norge til Mongolia del VIII (Kirgisistan, Kasakhstan og Russland
Road trip – Norge til Mongolia del VIII (Mongolia)

Har du gått glipp av tidligere bloggposter?
Road trip – Norge til Mongolia del I (Historien bak)
Road trip – Norge til Mongolia del II (England – Frankrike – Italia – Slovenia )
Road trip – Norge til Mongolia del III (Kroatia – Bosnia-Hercegovina – Kroatia)

Takk for lån av noen bilder fra Gro Helene Andersen. Hennes bilder er merket – øvrige bilder er tatt av meg. 

Hva gjør tre eventyrlystne kvinner som ønsket å utforske nye veier, bli kjent med nye kulturer og oppleve gjestfriheten når man reiser litt utenfor allfarvei? Jo, de tar på seg en skikkelig utfordring: å kjøre fra Norge til Mongolia i en lysende gul ambulanse! Vi var på veien i 11 uker, kjørte gjennom 18 land og la bak oss 18 200 kilometer. Her snakker vi roadtrip!

Comments

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Kanskje du også har lyst å lese:
Hvor drømmer du om å reise?
Reisemål Placeholder
Reisemål

Mine planlagte reiser: Reykjavik i oktober | Amsterdam i november
Drømmereiser akkurat nå: Afrika på langs | Transsibirske jernbane

Følg på Instagram