Mongolia i et nøtteskall: hester og ger.
Etter ti dager på steppene i Mongolia og gjennom Gobi-ørkenen var det bittersøtt å se høyhusene i det fjerne. Vi hadde nådd målet: Ulan Bator. Bak oss hadde vi 77 dager og 18 200 kilometer med opplevelser på fire hjul. Her får du smakebiter fra Mongolia og Gobi i bilder.
Dette var nok den mest utfordrende delen av turen. Her var det ingen klar hovedvei, og de var langt ifra rause med skiltingen. Det var litt av en opplevelse å ta seg fram på utfordrende veier, over falleferdige bruer og over elver, og å campe i det golde landskapet. Det var langt mellom folk, og utenfor byene var det ikke ofte vi møtte på andre biler. Vi kunne kjøre nesten en halv dag uten å se annet enn hester, kameler og geiter – og noen ganger en og annen jurt. Innimellom så vi støvskyene i det fjerne fra andre som manøvrerte seg gjennom småveiene over steppene.
Her er Mongolia og Gobi i bilder.
Langs noen av elvene var landskapet frodig og grønt.
Andre steder var det tørt og goldt.
Det var langt imellom folk, men her og der kjørte vi forbi en og annen ger.
Mongolia i et nøtteskall: hester og ger.
Det var mest grusveier hele veien fra den russiske grensen og frem til Ulan Bator.
Noen ganger var vi så heldige å komme over strekker av asfalt. Det var fint med en pause fra grusveiene som ofte hadde «vaskebretthumper».
Det var ikke alltid like lett å velge riktig vei, og de var slett ikke rause med skiltingen gjennom Mongolia. Foto: Gro H Andersen
Og det trengs kanskje ikke så mange skilt når det er noen mil imellom hver avkjøring? Foto: Gro H Andersen
Noen ganger trengte vil hjelp for å finne veien. Da var det bare å vente til vi så en støvsky, og prøve å stoppe en lastebil og spørre om veien.
Jepp, fire-felts vei midt i Gobi-ørkenen!
Av og til måtte vi ta en liten inspeksjon før vi kjørte videre – det var slett ikke alle steder det var like lett å komme fram.
Det fristet ikke akkurat å kjøre over denne brua… Jeg husker ikke helt, men jeg tror vi fant en annen løsning! Foto: Gro H Andersen
Vi ble rett så gode på å krysse elver etterhvert. Noen av dem var enkle.
Andre steder var vi litt mer skeptisk – hvor dypt er det egentlig?
Den enkleste måten å finne dybde på – vente på en lastebil. De ga oss ofte tommel opp eller tommel ned om vi skulle prøve eller ikke. Og innimellom ble vi tipset om at det fantes en bro i nærheten.
Selv om det var langt imellom folk og fe var det ikke alltid vi hadde veien for oss selv.
Noen ganger møtte vi folk også, og de var nysgjerrige og ville gjerne titte på bilen og vi fikk sitte på hesten.
Noen av de vi møtte på føltes det tryggest å ta bilde av gjennom bilvinduet.
Vakre hester og steppelandskap – og grusveier så langt øyet rekker. Det er Mongolia! Foto: Gro H Andersen
Noen ganger kom vi også over bittesmå landsbyer.
Vi prøvde oss noen ganger på de lokale sjappene – men vi var ikke så imponert over utvalget. De små «gerhandlene» solgte stort sett godteri, kjeks og sprit. Foto: Gro H Andersen
Mange steder kan man se de blå silkesjalene som kalles khadag på stener, trær og på hellige steder. Blå er en hellig farge i Mongolia.
Med unntak av et par netter i Khovd, så campet vi oss gjennom Mongolia og Gobi.
Herlig camping på steppene i Mongolia – og her var det fint å våkne opp og drikke morgenkaffe!
Det var viktig å ha nok vann i back-up når vi kjørte gjennom de tørreste områdene, og vi fylte opp ved enhver anledning.
Med interesse for mat og to kokker som reisefølge ble det mange gode primusmåltider underveis. Foto: Gro H Andersen
Det er ingen grunn til å spise kjedlig selv om man er på tur! Foto: Gro H Andersen
Noen ganger trengte jeg en stille stund, og da var det bare å finne et utsiktspunkt litt fra campen og trekke et par pust alene.
Jeg er fortsatt sikker på at Nina og Gro er det beste reisefølget jeg kunne hatt på en slik tur! Foto: selfie av Gro H Andersen
Etter 11 uker på veien og 18 200 kilometer bak oss gjennom 18 land var vi fremme i Ulan Bator. Her donerte vi ambulansen til Go Help.
Idag er det akkurat seks år siden vi kom frem til Ulan Bator og leverte fra oss ambulansen vi hadde kjørt hele veien fra Norge til Mongolia. Hele historien er ikke ferdig skrevet enda, men jeg har startet. Her kan du lese de første delene:
Road trip – Norge til Mongolia del I (Historien bak)
Road trip – Norge til Mongolia del II (England – Frankrike – Italia – Slovenia )
Road trip – Norge til Mongolia del III (Kroatia – Bosnia-Hercegovina – Kroatia)
Road trip fra Norge til Mongolia del IV (Montenegro, Albania og Makedonia)
Og flere deler kommer…
4 Comments