Tidlig i januar var jeg på vintertur til Hedalen, og bodde i den splitter nye tretopphytta Fosstopp. Midt i skogen, omgitt av dyp snø og en buldrende foss, nøyt jeg vinterkvelden med gode venner med middag og vin – og med herlig lys fra bålpanna som brant ute i friske 30 minus.
Jeg får mer og mer sansen for kortreiste hverdagseventyr. En helg borte, eller et par dager fri fra jobb for å oppleve noe litt annet enn hverdag, det er gull verdt for meg! Og det hjelper meg å døyve ned trangen til å legge ut på de lange eventyrene – som begrenser seg til ett eller to i året på grunn av jobb.
Så en tirsdag morgen i januar pakket jeg sekken og dro til fjells med tre venner i stedet for å dra på jobb. Vi pakket sekker, mat og ski i bilen – og kjørte avgårde mot Hedalen i Valdres.
Hedalen er et dalføre og en bygd i Valdres, og ligger rundt to timers kjøring fra Oslo. Bygda er nok best kjent for Hedalen stavkirke, som er den best bevarte stavkirka som fortsatt er i bruk. Rett ved ligger også det vernede naturområdet Vassfaret.
Innholdsfortegnelse
Innover i skogen
Vel framme i Hedalen sto Tor Ingar og ventet på oss, og kjørte foran oss innover i skogen for å vise vei. Når vi begynte å nærme oss hytta kommer det plutselig et utbrudd av iver fra Maya – og foran oss ser vi en elgkalv som løper langs veien. Vi sakner farten for å ikke skremme den, og den traver videre langs veien – med så mye snø er det ikke lett å komme seg ut i terrenget. Etter kort tid følger den veien mot høyre, mens vi svinger av oppover mot venstre for å komme til hytta. Elgkalven travet videre på egen hånd.
Jeg har ikke sett elg mange ganger selv – på vestlandet der jeg er ifra er det hjorten som råder. Maya er fra Makedonia, og var overbegeistret for å se elg for aller første gang! Hun var litt skeptisk når vi fortalte henne at dette var en liten elg, og lurte på hvor stor de store faktisk er.
Seks meter over bakken
Jeg likte umiddelbart hytta i tretoppene. Den er festa i flere trær, og er bygget fast med stødige påler og bjelker. Den passer godt inn i naturen rundt, og har store vinduer og veranda. Ene siden av rekkverket er dekket med solceller.
Ved siden av trappene er det en uteplass med benker og bålpanne. Men med nærmere 30 minus ute frister det å komme seg inn! Når man går opp trappene kommer man til en veranda med herlig utsikt, og her er det satt opp stoler og bålpanne rett utenfor døren.
Sjarm og stil
Hytten er liten, men utrolig sjarmerende og forseggjort! Jeg liker umiddelbart det lille kjøkkenet, med gassovn og en kobberkjele til kaffe og en stilfull stjerne i vinduet. Sofakroken er omgitt av store vinduer, og er koselig med fargerike puter og pledd. Hytten er bygget i type åpen løsning med hems. På hemsen er det soveplasser – deilige madrasser med varme dyner og store puter. I hovedetasjen er det i tillegg til kjøkken, stue og bad én dobbeltseng, alt omgitt av store vinduer. Jeg elsker å sove uten gardiner så jeg våkner av dagslyset! Med store vindusflater føler jeg meg også tett på naturen, selv innendørs. Badet var flott, forseggjort i utforming og stil – og med detaljer som lokalproduserte såper.
Jeg liker at de har bygget hytta off-grid, den er ikke koblet til verken vann eller strømnett. De har hatt fokus på miljø under bygging, og lagt opp til strømforsyning fra solceller og oppvarming via en Wallas-ovn. Til tross for at denne går på drivstoff, skal den effektive forbrenningsprosessen gjøre at det fortsatt er en miljøvennlig måte å varme opp på. På vinterstid kan det være en utfordring med nok strøm fra solceller, og da suppleres det med strøm fra aggregat.
Med puter, pledd, kjøkken med alt man trenger for å lage mat, vinglass og stearinlys, så er det lagt til rette for en kveld med skikkelig kos!
Noen timer med dagslys og ut i snøen
Etter noen turer mellom bilen og hytta er alt på plass inne. Etter en enkel lunsj pakker vi på oss med klær for å benytte de siste timene med dagslys for å se litt av området. Kari spenner på seg skia og tar en tur, Maya setter avgårde på en spark, og Elisabeth og jeg spenner på oss truger for å gå en tur langs elva. I dypsnøen har de som drifter hytta tatt seg tid til å tråkke opp en sti for oss, og det gjør turen langt lettere enn om vi måtte tråkke opp løypa selv!
Det er virkelig vakkert med vinter når man er i skogen og det er skikkelig kaldt og klart!
Kveldsstemning med middag og vin
Etter en frisk tur i det kalde været var det godt å komme inn og pakke seg inn i ull og pledd og drikke en god kopp te. Så lagde vi curry laksegryte med ris, og åpnet en flaske vin – og resten av kvelden var det sofakrok, godis og en liten tur ut for å fyre i bålpanna og ta noen kveldsbilder. Det var imidlertid altfor kaldt til å sitte rundt bålet!
Morgenutsikt og tur i Vassfaret
Neste morgen våknet jeg godt uthvilt i tretopphytta med utsikt mot skogen og fjellet – det er ikke noe å si på denne morgenutsikten! 
Etter en god frokost og en morgentur pakket vi oss ut i bilen igjen, og kjørte avgårde for å møte Tor Ingar igjen. Etter oppholdet på Fosstopp ville han ville ta oss med en tur innover i Vassfaret, og vi ville selvsagt på tur med en lokalkjent som hadde vokst opp i området! Dersom du er glad i norsk litteratur har du kanskje lest bøker der handlingen er lagt til Hedalen og Vassfaret? Forfatterne Mikkjel Fønhus og Edvard Elsrud har skrevet flere bøker fra dette området, blant annet Skoggangsmann, Slagbjørnen Rugg og Bjørnejakt i Vassfaret. Vassfaret er også kjent for tømmer, og de startet med tømmerfløting her allerede på slutten av 1600-tallet. Det streifer bjørn gjennom området, og flere ganger er det funnet rester av bjørnehi i Vassfaret. Det er imidlertid flere år siden Bjørn har overvintret i området.
Tidligere bodde det folk i Vassfaret, og den siste fastboende var Berte Skrukkefyllhaugen, som flyttet herifra i 1921. Berte var en historieforteller, og de to forfatterne Edvard Elsrud og Per Hohle har hentet inspirasjon og historier fra Berte og hennes liv i Vassfaret.
Vi kjørte langt innover, og underveis fikk vi historier om blant annet Berte og om hjemmefrontbasen “Elg” som lå her under andre verdenskrig. Vi stoppet når vi kom til Nevlingen, og tok en gåtur i knitrende snø omgitt av frosne trær og vann. Til tross for at jeg ikke er noe utpreget vintermenneske så må jeg virkelig si: vinternorge er vakkert!
Praktisk informasjon om Fosstopp
- Tretopphytten passer godt for 2-4 personer.
- Pris per natt: 3500 kroner
- Du kan booke online via Fosstopps nettsider
- Foreløpig har de én tretopphytte til utleie, men i løpet av 2018 har de planer om å bygge flere.
- Husk å pakke med alt du trenger av mat og drikke – det er et lite stykke til nærmeste butikk
Jeg reiste på hyttetur med Elisabeth fra GlobetrotterElisa. Hun var invitert til Fosstopp for å teste ut den nye hytta deres. Hun har også skrevet om en natt i tretoppene.
Har du lyst å finne et unikt sted å bo på tur?
Prøv Airbnb – der kan du finne både særegne boliger å leie samt unike opplevelser der du leier et rom hjemme hos lokale. Jeg har skrevet en guide for deg som ønsker å vite mer om hvordan det fungerer.
Pingback: Reiseminner fra 2018 - Reisehjerte reiseblogg
Pingback: Ferie i Norge | Reisetips fra norske reisebloggere | Reisehjerte